Denne høsten har klassen min og jeg i faget kommunikasjon og kultur, tilbrakt tirsdagene på Hvaltad Transittmottak over en seks ukers periode. Der ble vi kjent med mange mennesker med ulike bakgrunner, ulik etnisitet og tro. Vi deltok på aktiviteter, slik som fotball, matlaging og bandy. Som et resultat av dette prosjektet skulle vi skrive en oppgave. Jeg føler meg veldig heldig som har fått lov til å være med på et slikt prosjekt som dette, og jeg mener det er viktig at samfunnet får mer innsikt i hvordan det er på et asylmottak. I oppgaven min skrev jeg om hvordan det norske samfunnet kan legge til rette for EMA, enslig mindreårige asylsøkere, når de kommer til Norge. Etter at jeg har tilbrakt en del tid på mottaket på Hvalstad har jeg fått mer kunnskap og forståelse, noe som har ført til at fordommer jeg kanskje hadde i starten, har forsvunnet.
Klassen min har nå blitt nominert til Ungdommens Fredspris, noe jeg synes er helt utrolig. Det var ikke noe jeg hadde forventet, men jeg er glad for at det vi har gjort blir lagt merke til. Jeg håper at vi med en presentasjon av vårt prosjekt, kan vise andre hvor mye vi har lært og oppnådd. Jeg kommer til å huske denne opplevelsen og det jeg har lært lenge!
tirsdag 16. november 2010
tirsdag 28. september 2010
Positive effekter
Heihei!
I dag skal vi tilbake til Hvalstad! Jeg skal ikke være der før kl tolv så da tenkte jeg at jeg skulle skrive litt i bloggen og se litt nærmere på oppgaven vi skal skrive. Jeg synes fortsatt det er ganske vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om, men jeg har kommet frem til at jeg har lyst til å se på de positive effektene som enslig mindreårig migrasjon fører med seg, og hvordan en kan forsterke det positive og minke det negative effektene.
Etter at jeg har vært på Hvalstad har jeg begynt å leggge merke til hvor godt jeg liker meg der, og hvor godt jeg trives rundt ungdommene. Selv om vi ikke snakker samme språk og ikke har samme kultur, så forstår vi hverandre, og vi har det gøy sammen. Jeg mener det er viktig å tenke på ved migrasjon, at selv om mennesker er annerledes og har en helt annen og fremmed bakgrunn enn det vi har så betyr det ikke at vi kan ha det morsomt sammen. Vi hadde en krysskulturell forståelse, der vi måtte bruke smil, kroppsspråk og lyder for å kommunisere.
Det er jo migrasjon som er med på å globalisere verden, og samfunnet rundt oss består ikke bare lenger av "våre egne". Vi har tatt imot mennesker fra hele verden, men jeg tror det er flere som tenker over det negative ved det, enn det positive. For det første gir dette oss en mulighet til å lære mer om opprinnelseslandet til de som kommer, og de får lære noe om mottakerlandet.
Itillegg er de unge enslige asylsøkerne blitt sendt ut fra hjemlandet for å kunne få seg en bedre utdannelse, slik at de kan sende penger til familien. Jeg mener hvertfall det er mange fordeler ved ungdoms migrasjon, men det finnes selvfølgelig negative ting også. I oppgaven min vil jeg prøve å fokusere på det positive.
Jeg gleder meg til å besøke Hvalstad nok en gang i dag! Min gruppe som betsår av Odd Erik, Vetle og Julia skal nemlig observere en norskklasse. Jeg tror det kommer til å bli spennende å se hvor gode de er, og hvor ivrige.
Kaja
I dag skal vi tilbake til Hvalstad! Jeg skal ikke være der før kl tolv så da tenkte jeg at jeg skulle skrive litt i bloggen og se litt nærmere på oppgaven vi skal skrive. Jeg synes fortsatt det er ganske vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om, men jeg har kommet frem til at jeg har lyst til å se på de positive effektene som enslig mindreårig migrasjon fører med seg, og hvordan en kan forsterke det positive og minke det negative effektene.
Etter at jeg har vært på Hvalstad har jeg begynt å leggge merke til hvor godt jeg liker meg der, og hvor godt jeg trives rundt ungdommene. Selv om vi ikke snakker samme språk og ikke har samme kultur, så forstår vi hverandre, og vi har det gøy sammen. Jeg mener det er viktig å tenke på ved migrasjon, at selv om mennesker er annerledes og har en helt annen og fremmed bakgrunn enn det vi har så betyr det ikke at vi kan ha det morsomt sammen. Vi hadde en krysskulturell forståelse, der vi måtte bruke smil, kroppsspråk og lyder for å kommunisere.
Det er jo migrasjon som er med på å globalisere verden, og samfunnet rundt oss består ikke bare lenger av "våre egne". Vi har tatt imot mennesker fra hele verden, men jeg tror det er flere som tenker over det negative ved det, enn det positive. For det første gir dette oss en mulighet til å lære mer om opprinnelseslandet til de som kommer, og de får lære noe om mottakerlandet.
Itillegg er de unge enslige asylsøkerne blitt sendt ut fra hjemlandet for å kunne få seg en bedre utdannelse, slik at de kan sende penger til familien. Jeg mener hvertfall det er mange fordeler ved ungdoms migrasjon, men det finnes selvfølgelig negative ting også. I oppgaven min vil jeg prøve å fokusere på det positive.
Jeg gleder meg til å besøke Hvalstad nok en gang i dag! Min gruppe som betsår av Odd Erik, Vetle og Julia skal nemlig observere en norskklasse. Jeg tror det kommer til å bli spennende å se hvor gode de er, og hvor ivrige.
Kaja
søndag 19. september 2010
En utfordring; innebandy og naboravn
Hei igjen!
Til nå har vi vært på Hvalstad Asylmottak tre ganger, og jeg må si at jeg virkelig liker dette prosjektet og jeg mener det er en fin og annerledes måte å lære på.
Den første dagen på Hvalstad fikk vi for det meste informasjon om mottaket og litt om beboerne. Vi fikk også beskjed om litt hvordan vi skulle oppføre oss osv. Tina, som er en ansatt på mottaket var den som informerte oss. Hun sa det var viktig at vi ikke begynte å spørre om reisen de hadde vært på for å komme hit, og om de savnet familie, venner. Jeg tror dette er viktig, for jeg tror ikke verken jeg eller noen andre i klassen hadde visst helt hva de skulle gjøre hvis dette ble et tema.
Vi fikk også en liten omvisning av bygningene på mottaket, og fikk lov til å se hvordan og hvor beboerne bodde, spiste og hadde aktiviteter. Jeg fikk et helt annet inntrykk av mottaket enn det jeg hadde sett for meg og trodd før. Før hadde jeg kanskje litt fordommer, noe jeg tror skyltes at jeg var uvitende.
På tirsdag var det den tredje dagen vi var på mottaket. Vi startet dagen med lunsj i norsk-klasserommet på mottaket og et lite infomøte. Deretter skulle gruppene på forskjellige aktiviteter. Min gruppe som består av Odd-Erik, Vetle og Julia, skulle først spille innebandy med guttene og så gå naboravn rundt i området. Jeg var litt nervøs før innebandyen fordi det er ikke noe jeg har gjort så ofte, og hvertfall ikke med fremmede som ikke snakker det samme språket som meg. Men det viste seg at det var utrolig gøy, og alle hadde det morsomt sammen. Vi på gruppen min satte oss ikke i klynger når vi var innbyttere, noe jeg tror er viktig, fordi det viser på en non-verbal måte at vi er åpne.
Etter innebandyen skulle Julia og jeg gå naboravn med to beboere og en ansatt. Etter at vi hadde tatt på oss gule vester gikk vi. Det var litt vanskelig å kommunisere med de to beboerne siden de nesten ikke kunne engelsk, og hvertfall ikke norsk. Likevel ble det veldig hyggelig og de smilte mye og prøvde så godt de kunne å svare på spørsmål som vi stilte. Dette fikk meg til å innse hvor viktig språk faktisk er, og ikke minst kroppsspråk. Det var morsomt å få oppleve hvordan det er i praksis.
Etter vi hadde gått naboravn hadde vi ikke fått noen flere aktiviteter vi skulle være med på, så Julia og jeg gikk for å spille bordtennis med noen av beboerne. Det var utrolig gøy, og alle lo mye (kanskje fordi jeg aldri traff ballen). Jeg følte vi fikk en god kjemi alle sammen.
Jeg gleder meg til de neste gangene vi skal tilbringe på Hvalstad, og jeg tror det kommer til å bli veldig lærerikt og gøy. Jeg synes dette er et morsomt prosjekt og at alle kommer til å få noe ut av det, også i det senere liv!
Til nå har vi vært på Hvalstad Asylmottak tre ganger, og jeg må si at jeg virkelig liker dette prosjektet og jeg mener det er en fin og annerledes måte å lære på.
Den første dagen på Hvalstad fikk vi for det meste informasjon om mottaket og litt om beboerne. Vi fikk også beskjed om litt hvordan vi skulle oppføre oss osv. Tina, som er en ansatt på mottaket var den som informerte oss. Hun sa det var viktig at vi ikke begynte å spørre om reisen de hadde vært på for å komme hit, og om de savnet familie, venner. Jeg tror dette er viktig, for jeg tror ikke verken jeg eller noen andre i klassen hadde visst helt hva de skulle gjøre hvis dette ble et tema.
Vi fikk også en liten omvisning av bygningene på mottaket, og fikk lov til å se hvordan og hvor beboerne bodde, spiste og hadde aktiviteter. Jeg fikk et helt annet inntrykk av mottaket enn det jeg hadde sett for meg og trodd før. Før hadde jeg kanskje litt fordommer, noe jeg tror skyltes at jeg var uvitende.
På tirsdag var det den tredje dagen vi var på mottaket. Vi startet dagen med lunsj i norsk-klasserommet på mottaket og et lite infomøte. Deretter skulle gruppene på forskjellige aktiviteter. Min gruppe som består av Odd-Erik, Vetle og Julia, skulle først spille innebandy med guttene og så gå naboravn rundt i området. Jeg var litt nervøs før innebandyen fordi det er ikke noe jeg har gjort så ofte, og hvertfall ikke med fremmede som ikke snakker det samme språket som meg. Men det viste seg at det var utrolig gøy, og alle hadde det morsomt sammen. Vi på gruppen min satte oss ikke i klynger når vi var innbyttere, noe jeg tror er viktig, fordi det viser på en non-verbal måte at vi er åpne.
Etter innebandyen skulle Julia og jeg gå naboravn med to beboere og en ansatt. Etter at vi hadde tatt på oss gule vester gikk vi. Det var litt vanskelig å kommunisere med de to beboerne siden de nesten ikke kunne engelsk, og hvertfall ikke norsk. Likevel ble det veldig hyggelig og de smilte mye og prøvde så godt de kunne å svare på spørsmål som vi stilte. Dette fikk meg til å innse hvor viktig språk faktisk er, og ikke minst kroppsspråk. Det var morsomt å få oppleve hvordan det er i praksis.
Etter vi hadde gått naboravn hadde vi ikke fått noen flere aktiviteter vi skulle være med på, så Julia og jeg gikk for å spille bordtennis med noen av beboerne. Det var utrolig gøy, og alle lo mye (kanskje fordi jeg aldri traff ballen). Jeg følte vi fikk en god kjemi alle sammen.
Jeg gleder meg til de neste gangene vi skal tilbringe på Hvalstad, og jeg tror det kommer til å bli veldig lærerikt og gøy. Jeg synes dette er et morsomt prosjekt og at alle kommer til å få noe ut av det, også i det senere liv!
mandag 6. september 2010
Gleder seg til enda et år med kommunikasjon og kultur!
Hei igjen!
Da er sommeren over og starten på et nytt skoleår står for tur. Jeg har da blitt så gammel at jeg har begynt på mitt siste år her på Nesbru! Det er på en måte deilig å tenke på at dette er det siste året jeg trenger å styre med lekser og andre ting, men på en annen side er det litt trist. Jeg tror jeg kommer til å savne skolen utrolig mye når jeg er ferdig, hvertfall alle elevene.
Jeg har valgt å fortsette med KK, noe jeg gleder meg til. Jeg ser frem til dette året og håper det blir minst like lærerikt som i fjor. I sommer har jeg vært mye ute og reist og det gikk ikke lenge før jeg merket at jeg begynte å tenke over ting som jeg har lært i dette faget, noe jeg synes var litt morsomt.
Det jeg liker så godt med kk er at vi også gjør ting utenfor klasserommet. Vi har nå begynt med et prosjekt der vi skal utplasseres på Hvalstad Asylmottak hver tirsdag frem til høstferien. Vi har om temaene migrasjon, mennesker og møter, og vi skal være med beboerne på mottaket og se hvordan de lever og er. Jeg tror det kommer til å bli kjempe spennende å få snakke med beboerne, selv om vi har fått streng beskjed av en som jobber der at vi ikke må spørre om hvorfor de kom hit, om de savner familien sin osv. Jeg gleder meg til å se om hvordan vi blir tatt i mot av beboerne og til å stille de spørsmål som for eksempel hva de synes om Norge.
Jeg tror dette året med kk kommer til å bli supert!
Da er sommeren over og starten på et nytt skoleår står for tur. Jeg har da blitt så gammel at jeg har begynt på mitt siste år her på Nesbru! Det er på en måte deilig å tenke på at dette er det siste året jeg trenger å styre med lekser og andre ting, men på en annen side er det litt trist. Jeg tror jeg kommer til å savne skolen utrolig mye når jeg er ferdig, hvertfall alle elevene.
Jeg har valgt å fortsette med KK, noe jeg gleder meg til. Jeg ser frem til dette året og håper det blir minst like lærerikt som i fjor. I sommer har jeg vært mye ute og reist og det gikk ikke lenge før jeg merket at jeg begynte å tenke over ting som jeg har lært i dette faget, noe jeg synes var litt morsomt.
Det jeg liker så godt med kk er at vi også gjør ting utenfor klasserommet. Vi har nå begynt med et prosjekt der vi skal utplasseres på Hvalstad Asylmottak hver tirsdag frem til høstferien. Vi har om temaene migrasjon, mennesker og møter, og vi skal være med beboerne på mottaket og se hvordan de lever og er. Jeg tror det kommer til å bli kjempe spennende å få snakke med beboerne, selv om vi har fått streng beskjed av en som jobber der at vi ikke må spørre om hvorfor de kom hit, om de savner familien sin osv. Jeg gleder meg til å se om hvordan vi blir tatt i mot av beboerne og til å stille de spørsmål som for eksempel hva de synes om Norge.
Jeg tror dette året med kk kommer til å bli supert!
tirsdag 1. juni 2010
Bloggen min lever!
Hei! Nå er det en stund siden vi ble ferdig med fordypningsoppgaven. Jeg sitter igjen med en god følelse og var veldig fornøyd når jeg endelig ble ferdig. Alt i alt synes jeg fordypningsoppgaven gikk veldig greit og det var en fin måte å gjøre noe nytt på. Jeg følte at jeg lærte mye mer av å få oppleve noen av teoriene og faktorene vi har lært om i timen, i praksis!
Intervjuobjektet mitt i fordypningsoppgaven var en 19 årig filippinsk jente, som jeg har nevnt før. Jeg kjenner henne litt fra før siden hun er praktikanten til en venninne av meg, og det gjorde kanskje at intervjuet gikk så greit som det gjorde.
Intervjuobjektet mitt i fordypningsoppgaven var en 19 årig filippinsk jente, som jeg har nevnt før. Jeg kjenner henne litt fra før siden hun er praktikanten til en venninne av meg, og det gjorde kanskje at intervjuet gikk så greit som det gjorde.
tirsdag 13. april 2010
Intervju workshop med klassen!
Hei!
På fredag 9.April hadde vi intervjuworkshop med klassen. Vi hadde fått låne et medierom på skolen, og det var veldig gøy! Alle sammen lagde spørsmål som var knyttet til problemstillingen vår og vi valgte ut en vi skulle intervjue. Vi brukte ca. 10 minutter på å forberede spørsmålene vi ville stille, og filmet hverandre. det var utrolig morsomt å se hvor flinke alle var til å improvisere og se at de satte seg inn i en annen rolle. Vi merket fort at det var lett å bli useriøs og det ble mye latter, selv om det kanskje skyldes at vi er gode venner og at vi ikke var i en seriøs situasjon.
Når vi var ferdige med å intervjue og filme hverandre, så vi på det sammen i klassen. Det vi så var at det er mange faktorer som spiller inn og som gjør om et intervju blir bra eller dårlig. Vi om hva vi kunne gjort bedre/annerledes.
Vi så at det var veldig viktig med en hilsen før intervjuet og å virke interessert overfor intervjuobjektet, for at intervjuet skulle få en god flyt. De fleste stilte kun spørsmålene de hadde skrevet ned, noe som gjorde at intervjuet ble litt flatt. Vi skjønte at oppfølgingsspørsmål hadde veldig mye å si, og kunne gjøre at intervjuet fort ble mere interessant og fikk mer mening. Vi så også at det var viktig å takke for intervjuet og være høfflig, og kanskje stille et litt åpent spørsmål mot slutten slik at intervjuobjektet kunne få si noe den ville si eller hadde på hjertet.
Erfaringer og kunnskaper jeg vil ta med meg og bruke når jeg skal intervjue mitt intervjuobjekt denne uken er:
-Hilse
-Være interessert i det intervjuobjektet har å si
- Stille oppfølgingsspørsmål
- Stille et åpent spørsmål/"Er det noe du vil tilføye" mot slutten
- Takke for intervjuet
Personen jeg skal intervjue kommer fra Filippinene og er praktikant hos en familie her i Norge. Jeg gleder meg til å høre hva hun har og si og til å se hvordan intervjuet går.
På fredag 9.April hadde vi intervjuworkshop med klassen. Vi hadde fått låne et medierom på skolen, og det var veldig gøy! Alle sammen lagde spørsmål som var knyttet til problemstillingen vår og vi valgte ut en vi skulle intervjue. Vi brukte ca. 10 minutter på å forberede spørsmålene vi ville stille, og filmet hverandre. det var utrolig morsomt å se hvor flinke alle var til å improvisere og se at de satte seg inn i en annen rolle. Vi merket fort at det var lett å bli useriøs og det ble mye latter, selv om det kanskje skyldes at vi er gode venner og at vi ikke var i en seriøs situasjon.
Når vi var ferdige med å intervjue og filme hverandre, så vi på det sammen i klassen. Det vi så var at det er mange faktorer som spiller inn og som gjør om et intervju blir bra eller dårlig. Vi om hva vi kunne gjort bedre/annerledes.
Vi så at det var veldig viktig med en hilsen før intervjuet og å virke interessert overfor intervjuobjektet, for at intervjuet skulle få en god flyt. De fleste stilte kun spørsmålene de hadde skrevet ned, noe som gjorde at intervjuet ble litt flatt. Vi skjønte at oppfølgingsspørsmål hadde veldig mye å si, og kunne gjøre at intervjuet fort ble mere interessant og fikk mer mening. Vi så også at det var viktig å takke for intervjuet og være høfflig, og kanskje stille et litt åpent spørsmål mot slutten slik at intervjuobjektet kunne få si noe den ville si eller hadde på hjertet.
Erfaringer og kunnskaper jeg vil ta med meg og bruke når jeg skal intervjue mitt intervjuobjekt denne uken er:
-Hilse
-Være interessert i det intervjuobjektet har å si
- Stille oppfølgingsspørsmål
- Stille et åpent spørsmål/"Er det noe du vil tilføye" mot slutten
- Takke for intervjuet
Personen jeg skal intervjue kommer fra Filippinene og er praktikant hos en familie her i Norge. Jeg gleder meg til å høre hva hun har og si og til å se hvordan intervjuet går.
fredag 26. mars 2010
Fordypningsoppgave om kulturmøter
Da har vi begynt på et nytt prosjekt i kommunikasjon og kultur. Temaet jeg har valgt er kulturmøter, og jeg jeg gleder meg til å fordype meg mer i det!
Problemstillingen min er; Kan det å oppleve andre kulturer føre med seg at fordommer minsker, og at man får et større/videre verdensbilde?
Problemstillingen min er; Kan det å oppleve andre kulturer føre med seg at fordommer minsker, og at man får et større/videre verdensbilde?
Teori jeg kan bruke er etnosentrisme og kulturrelativisme (fordi det kommer an på hvilket synspunkt man har og hvilken innstilling man har når man møter en ny kultur. Om man ser og tolker den andre kulturen ut i fra sin egen eller ikke). Fagbegreper kan jeg også bruke, fordi det er et veldig sentralt tema som vi har lært mye om, der begreper slik som kulturfiltermodellen, kommunikasjonsmodellen, sosiale faktorer, kontekst osv kan spille inn.
Jeg har valgt temaet kulturmøter fordi jeg synes det er et utrolig spennende tema. Det tar opp mange spørsmål, som kan gi mange forskjellige svar som man som oftest må tenke litt rundt og drøfte/diskutere for å komme frem til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)