En utfordring; innebandy og naboravn

Hei igjen!

Til nå har vi vært på Hvalstad Asylmottak tre ganger, og jeg må si at jeg virkelig liker dette prosjektet og jeg mener det er en fin og annerledes måte å lære på.

Den første dagen på Hvalstad fikk vi for det meste informasjon om mottaket og litt om beboerne. Vi fikk også beskjed om litt hvordan vi skulle oppføre oss osv. Tina, som er en ansatt på mottaket var den som informerte oss. Hun sa det var viktig at vi ikke begynte å spørre om reisen de hadde vært på for å komme hit, og om de savnet familie, venner. Jeg tror dette er viktig, for jeg tror ikke verken jeg eller noen andre i klassen hadde visst helt hva de skulle gjøre hvis dette ble et tema.

Vi fikk også en liten omvisning av bygningene på mottaket, og fikk lov til å se hvordan og hvor beboerne bodde, spiste og hadde aktiviteter. Jeg fikk et helt annet inntrykk av mottaket enn det jeg hadde sett for meg og trodd før. Før hadde jeg kanskje litt fordommer, noe jeg tror skyltes at jeg var uvitende.

På tirsdag var det den tredje dagen vi var på mottaket. Vi startet dagen med lunsj i norsk-klasserommet på mottaket og et lite infomøte. Deretter skulle gruppene på forskjellige aktiviteter. Min gruppe som består av Odd-Erik, Vetle og Julia, skulle først spille innebandy med guttene og så gå naboravn rundt i området. Jeg var litt nervøs før innebandyen fordi det er ikke noe jeg har gjort så ofte, og hvertfall ikke med fremmede som ikke snakker det samme språket som meg. Men det viste seg at det var utrolig gøy, og alle hadde det morsomt sammen. Vi på gruppen min satte oss ikke i klynger når vi var innbyttere, noe jeg tror er viktig, fordi det viser på en non-verbal måte at vi er åpne.

Etter innebandyen skulle Julia og jeg gå naboravn med to beboere og en ansatt. Etter at vi hadde tatt på oss gule vester gikk vi. Det var litt vanskelig å kommunisere med de to beboerne siden de nesten ikke kunne engelsk, og hvertfall ikke norsk. Likevel ble det veldig hyggelig og de smilte mye og prøvde så godt de kunne å svare på spørsmål som vi stilte. Dette fikk meg til å innse hvor viktig språk faktisk er, og ikke minst kroppsspråk. Det var morsomt å få oppleve hvordan det er i praksis.

Etter vi hadde gått naboravn hadde vi ikke fått noen flere aktiviteter vi skulle være med på, så Julia og jeg gikk for å spille bordtennis med noen av beboerne. Det var utrolig gøy, og alle lo mye (kanskje fordi jeg aldri traff ballen). Jeg følte vi fikk en god kjemi alle sammen.

Jeg gleder meg til de neste gangene vi skal tilbringe på Hvalstad, og jeg tror det kommer til å bli veldig lærerikt og gøy. Jeg synes dette er et morsomt prosjekt og at alle kommer til å få noe ut av det, også i det senere liv!