Heihei!
I dag skal vi tilbake til Hvalstad! Jeg skal ikke være der før kl tolv så da tenkte jeg at jeg skulle skrive litt i bloggen og se litt nærmere på oppgaven vi skal skrive. Jeg synes fortsatt det er ganske vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om, men jeg har kommet frem til at jeg har lyst til å se på de positive effektene som enslig mindreårig migrasjon fører med seg, og hvordan en kan forsterke det positive og minke det negative effektene.
Etter at jeg har vært på Hvalstad har jeg begynt å leggge merke til hvor godt jeg liker meg der, og hvor godt jeg trives rundt ungdommene. Selv om vi ikke snakker samme språk og ikke har samme kultur, så forstår vi hverandre, og vi har det gøy sammen. Jeg mener det er viktig å tenke på ved migrasjon, at selv om mennesker er annerledes og har en helt annen og fremmed bakgrunn enn det vi har så betyr det ikke at vi kan ha det morsomt sammen. Vi hadde en krysskulturell forståelse, der vi måtte bruke smil, kroppsspråk og lyder for å kommunisere.
Det er jo migrasjon som er med på å globalisere verden, og samfunnet rundt oss består ikke bare lenger av "våre egne". Vi har tatt imot mennesker fra hele verden, men jeg tror det er flere som tenker over det negative ved det, enn det positive. For det første gir dette oss en mulighet til å lære mer om opprinnelseslandet til de som kommer, og de får lære noe om mottakerlandet.
Itillegg er de unge enslige asylsøkerne blitt sendt ut fra hjemlandet for å kunne få seg en bedre utdannelse, slik at de kan sende penger til familien. Jeg mener hvertfall det er mange fordeler ved ungdoms migrasjon, men det finnes selvfølgelig negative ting også. I oppgaven min vil jeg prøve å fokusere på det positive.
Jeg gleder meg til å besøke Hvalstad nok en gang i dag! Min gruppe som betsår av Odd Erik, Vetle og Julia skal nemlig observere en norskklasse. Jeg tror det kommer til å bli spennende å se hvor gode de er, og hvor ivrige.
Kaja
tirsdag 28. september 2010
søndag 19. september 2010
En utfordring; innebandy og naboravn
Hei igjen!
Til nå har vi vært på Hvalstad Asylmottak tre ganger, og jeg må si at jeg virkelig liker dette prosjektet og jeg mener det er en fin og annerledes måte å lære på.
Den første dagen på Hvalstad fikk vi for det meste informasjon om mottaket og litt om beboerne. Vi fikk også beskjed om litt hvordan vi skulle oppføre oss osv. Tina, som er en ansatt på mottaket var den som informerte oss. Hun sa det var viktig at vi ikke begynte å spørre om reisen de hadde vært på for å komme hit, og om de savnet familie, venner. Jeg tror dette er viktig, for jeg tror ikke verken jeg eller noen andre i klassen hadde visst helt hva de skulle gjøre hvis dette ble et tema.
Vi fikk også en liten omvisning av bygningene på mottaket, og fikk lov til å se hvordan og hvor beboerne bodde, spiste og hadde aktiviteter. Jeg fikk et helt annet inntrykk av mottaket enn det jeg hadde sett for meg og trodd før. Før hadde jeg kanskje litt fordommer, noe jeg tror skyltes at jeg var uvitende.
På tirsdag var det den tredje dagen vi var på mottaket. Vi startet dagen med lunsj i norsk-klasserommet på mottaket og et lite infomøte. Deretter skulle gruppene på forskjellige aktiviteter. Min gruppe som består av Odd-Erik, Vetle og Julia, skulle først spille innebandy med guttene og så gå naboravn rundt i området. Jeg var litt nervøs før innebandyen fordi det er ikke noe jeg har gjort så ofte, og hvertfall ikke med fremmede som ikke snakker det samme språket som meg. Men det viste seg at det var utrolig gøy, og alle hadde det morsomt sammen. Vi på gruppen min satte oss ikke i klynger når vi var innbyttere, noe jeg tror er viktig, fordi det viser på en non-verbal måte at vi er åpne.
Etter innebandyen skulle Julia og jeg gå naboravn med to beboere og en ansatt. Etter at vi hadde tatt på oss gule vester gikk vi. Det var litt vanskelig å kommunisere med de to beboerne siden de nesten ikke kunne engelsk, og hvertfall ikke norsk. Likevel ble det veldig hyggelig og de smilte mye og prøvde så godt de kunne å svare på spørsmål som vi stilte. Dette fikk meg til å innse hvor viktig språk faktisk er, og ikke minst kroppsspråk. Det var morsomt å få oppleve hvordan det er i praksis.
Etter vi hadde gått naboravn hadde vi ikke fått noen flere aktiviteter vi skulle være med på, så Julia og jeg gikk for å spille bordtennis med noen av beboerne. Det var utrolig gøy, og alle lo mye (kanskje fordi jeg aldri traff ballen). Jeg følte vi fikk en god kjemi alle sammen.
Jeg gleder meg til de neste gangene vi skal tilbringe på Hvalstad, og jeg tror det kommer til å bli veldig lærerikt og gøy. Jeg synes dette er et morsomt prosjekt og at alle kommer til å få noe ut av det, også i det senere liv!
Til nå har vi vært på Hvalstad Asylmottak tre ganger, og jeg må si at jeg virkelig liker dette prosjektet og jeg mener det er en fin og annerledes måte å lære på.
Den første dagen på Hvalstad fikk vi for det meste informasjon om mottaket og litt om beboerne. Vi fikk også beskjed om litt hvordan vi skulle oppføre oss osv. Tina, som er en ansatt på mottaket var den som informerte oss. Hun sa det var viktig at vi ikke begynte å spørre om reisen de hadde vært på for å komme hit, og om de savnet familie, venner. Jeg tror dette er viktig, for jeg tror ikke verken jeg eller noen andre i klassen hadde visst helt hva de skulle gjøre hvis dette ble et tema.
Vi fikk også en liten omvisning av bygningene på mottaket, og fikk lov til å se hvordan og hvor beboerne bodde, spiste og hadde aktiviteter. Jeg fikk et helt annet inntrykk av mottaket enn det jeg hadde sett for meg og trodd før. Før hadde jeg kanskje litt fordommer, noe jeg tror skyltes at jeg var uvitende.
På tirsdag var det den tredje dagen vi var på mottaket. Vi startet dagen med lunsj i norsk-klasserommet på mottaket og et lite infomøte. Deretter skulle gruppene på forskjellige aktiviteter. Min gruppe som består av Odd-Erik, Vetle og Julia, skulle først spille innebandy med guttene og så gå naboravn rundt i området. Jeg var litt nervøs før innebandyen fordi det er ikke noe jeg har gjort så ofte, og hvertfall ikke med fremmede som ikke snakker det samme språket som meg. Men det viste seg at det var utrolig gøy, og alle hadde det morsomt sammen. Vi på gruppen min satte oss ikke i klynger når vi var innbyttere, noe jeg tror er viktig, fordi det viser på en non-verbal måte at vi er åpne.
Etter innebandyen skulle Julia og jeg gå naboravn med to beboere og en ansatt. Etter at vi hadde tatt på oss gule vester gikk vi. Det var litt vanskelig å kommunisere med de to beboerne siden de nesten ikke kunne engelsk, og hvertfall ikke norsk. Likevel ble det veldig hyggelig og de smilte mye og prøvde så godt de kunne å svare på spørsmål som vi stilte. Dette fikk meg til å innse hvor viktig språk faktisk er, og ikke minst kroppsspråk. Det var morsomt å få oppleve hvordan det er i praksis.
Etter vi hadde gått naboravn hadde vi ikke fått noen flere aktiviteter vi skulle være med på, så Julia og jeg gikk for å spille bordtennis med noen av beboerne. Det var utrolig gøy, og alle lo mye (kanskje fordi jeg aldri traff ballen). Jeg følte vi fikk en god kjemi alle sammen.
Jeg gleder meg til de neste gangene vi skal tilbringe på Hvalstad, og jeg tror det kommer til å bli veldig lærerikt og gøy. Jeg synes dette er et morsomt prosjekt og at alle kommer til å få noe ut av det, også i det senere liv!
mandag 6. september 2010
Gleder seg til enda et år med kommunikasjon og kultur!
Hei igjen!
Da er sommeren over og starten på et nytt skoleår står for tur. Jeg har da blitt så gammel at jeg har begynt på mitt siste år her på Nesbru! Det er på en måte deilig å tenke på at dette er det siste året jeg trenger å styre med lekser og andre ting, men på en annen side er det litt trist. Jeg tror jeg kommer til å savne skolen utrolig mye når jeg er ferdig, hvertfall alle elevene.
Jeg har valgt å fortsette med KK, noe jeg gleder meg til. Jeg ser frem til dette året og håper det blir minst like lærerikt som i fjor. I sommer har jeg vært mye ute og reist og det gikk ikke lenge før jeg merket at jeg begynte å tenke over ting som jeg har lært i dette faget, noe jeg synes var litt morsomt.
Det jeg liker så godt med kk er at vi også gjør ting utenfor klasserommet. Vi har nå begynt med et prosjekt der vi skal utplasseres på Hvalstad Asylmottak hver tirsdag frem til høstferien. Vi har om temaene migrasjon, mennesker og møter, og vi skal være med beboerne på mottaket og se hvordan de lever og er. Jeg tror det kommer til å bli kjempe spennende å få snakke med beboerne, selv om vi har fått streng beskjed av en som jobber der at vi ikke må spørre om hvorfor de kom hit, om de savner familien sin osv. Jeg gleder meg til å se om hvordan vi blir tatt i mot av beboerne og til å stille de spørsmål som for eksempel hva de synes om Norge.
Jeg tror dette året med kk kommer til å bli supert!
Da er sommeren over og starten på et nytt skoleår står for tur. Jeg har da blitt så gammel at jeg har begynt på mitt siste år her på Nesbru! Det er på en måte deilig å tenke på at dette er det siste året jeg trenger å styre med lekser og andre ting, men på en annen side er det litt trist. Jeg tror jeg kommer til å savne skolen utrolig mye når jeg er ferdig, hvertfall alle elevene.
Jeg har valgt å fortsette med KK, noe jeg gleder meg til. Jeg ser frem til dette året og håper det blir minst like lærerikt som i fjor. I sommer har jeg vært mye ute og reist og det gikk ikke lenge før jeg merket at jeg begynte å tenke over ting som jeg har lært i dette faget, noe jeg synes var litt morsomt.
Det jeg liker så godt med kk er at vi også gjør ting utenfor klasserommet. Vi har nå begynt med et prosjekt der vi skal utplasseres på Hvalstad Asylmottak hver tirsdag frem til høstferien. Vi har om temaene migrasjon, mennesker og møter, og vi skal være med beboerne på mottaket og se hvordan de lever og er. Jeg tror det kommer til å bli kjempe spennende å få snakke med beboerne, selv om vi har fått streng beskjed av en som jobber der at vi ikke må spørre om hvorfor de kom hit, om de savner familien sin osv. Jeg gleder meg til å se om hvordan vi blir tatt i mot av beboerne og til å stille de spørsmål som for eksempel hva de synes om Norge.
Jeg tror dette året med kk kommer til å bli supert!
Abonner på:
Innlegg (Atom)