Facebook, Twitter, Msn, blogg og Skype er eksempler på de sosiale mediene vi omgås og bruker omtrent hver eneste dag. Men hva er det vi bruker disse mediene til? Det jeg legger i begrepet sosiale medier er at man danner seg et nettverk med venner, bekjente og familie, og at det gjør det lettere å holde kontakt. Man kan kommunisere på en helt annen måte en det man ellers gjør. Men er dette en god ting, og holder det ikke å snakke sammen på den tradisjonelle måten lenger, altså ansikt til ansikt?
Selv har jeg facebook profil og bruker og oppdaterer den nesten hver dag. Jeg snakker med venner og holder meg oppdatert på hva de driver med. For meg har det blitt en vanesak å kunne snakke med vennene mine over nettet, uten at vi ser eller hører hverandre. Man danner seg et samfunn som kanskje ikke alltid er likt som det samfunnet man har utenfor nettet. Facebook hjelper mange å holde kontakt med folk man ellers ikke snakker så mye med. På en annen side føler jeg også at det å snakke med folk over nettet er mye mer risikabelt og det er lett å missforstå hverandre. Siden man ikke ser hverandre må man tolke det de skriver og nesten gjette seg til hvilket kroppsspråk og tonefall de hadde brukt hvis de hadde sagt det samme som de skriver i en ansikt til ansikt samtale.
Jeg har akkurat fått meg blogg, og er ikke så veldig kjent med det enda. Men jeg føler at det er en fin måte å kunne formilde og ytre mine meninger på til omverden. Til vanlig leser jeg ikke så veldig mange blogger, men leser noen. Jeg har skjønt at blogger kan handle om alt mellom himmel og jord, noen er mere spesifikke og handler for eksepel om kun mote eller kun klær, mens andre handler mer om personens dagligliv og andre interesser. Jeg synes blogging virker som en fin måte å fortelle hvem man er og hva man står for, bryr seg om og interesserer seg for. Det er også fint at det er mulig for lesere å kunne kommentere, slik at det ikke lenger kun blir en enveis kommunikasjon. Samtidig har jeg sett en del kommentarer der folk tror de kan si slemme ting fordi ingen vet hvem de er.
Likhetene mellom kommunikasjon i digitale samfunn og tradisjonelle samfunn er at man snakker med hverandre, bare på to forskjellige måter. Man snakker som oftest med venner og bekjente, men en forskjell er at personer som ikke kjenner deg kan få vite mer om deg veldig fort i et digitalt samfunn enn de kanskje hadde fått vite om deg i et tradisjonelt samfunn. Jeg tror det er veldig mange som ikke er klar over at man aldri vet helt sikkert hvem det er man faktisk snakker med på nettet, og at man aldri kan føle seg helt trygg. Det er viktig å ikke legge ut avslørende informasjon på slike digitale samfunn, for man vet aldri hvem som kan lese og se det.
Forskjellene mellom kommunikasjon i digitale samfunn og tradisjonelle samfunn er jo som jeg sa over, at man ikke alltid ser eller hører hverandre, noe som lett kan gjøre at det oppstår missforståelser. Man ser ikke kroppsspråk og hører ikke tonefall, noe som kan påvirke en samtale veldig mye. Men det finnes også sosiale medier, slik som Skype som gjør at man kan dette. Den typen kommunikasjon er mer lik en tradisjonell kommunikasjon. Konteksten blir helt annerledes når man snakker sammen over nettet enn ansikt til ansikt. Man kan late som om man er en annen og kanskje man tør å si mer enn det man vanligvis ville gjort, fordi man kan tolke reaksjonen som man vil.
I forhold til andre, for eksempel mine venner på facebook så føler jeg at vi alle fremstiller oss ganske likt. De fleste har noen bilder av seg selv, litt informasjon om hvem de er, men ikke noe avslørende som kan gjøre at de setter seg selv i "fare" for andre ukjente nettbrukere. De personene som blogger om hverdagslivet, vil jeg si legger ut mye mer personlig informasjon om seg selv enn det jeg gjør.
Digitale samfunn og sosiale medier blir bare en større og større del av hverdagen til folk. Det er kanskje ikke en livsnødvendighet men flere og flere sier de ikke hadde klart seg uten. Er kommunikasjon
kun gjennom digitale medier det vi venter oss i fremtiden?
Hva tror du?
